«Jakobs kamp med engelen» er en historie hentet fra det 32. kapitlet i
første mosebok i
Bibelen. Den forteller hvordan
Jakob gjennom sin kamp med Guds engel fikk æresnavnet
Israel. Her er bibelfortellinga dramatisert av den produktive illustratøren
Gustave Doré i
1855.
En
engel er et
overnaturlig, ofte bevinget
åndevesen som er beskrevet i flere
religioner. I
jødisk,
kristen,
islamsk og
parsisk tradisjon er englene
Guds tjenere og budbringere og viser seg for menneskene gjennom
åpenbaringer. Både det
hebraiske ordet
mal'akh (hebraisk:
מלאך) og det
greske ordet
angelos (gresk: ἄγγελος) betyr «sendebud». Når det i
Bibelen snakkes om sendebud fra åndeverdenen, oversettes dette med «engel». Bibelen skildrer englene som utstyrt med egne personligheter. Mange kirkefedre nevner englene som medhjelpere ved
oppstandelsen, der de samler inn menneskelegemenes spredte levninger.
[1]
«Engel» kan også brukes om tilsvarende vesener i andre religioner, om skytsånder i
folketroen og
symbolske fredsengler, Dødens engel, Hevnens engel og liknende. Ordet kan dessuten betegne onde ånder (
demoner) som er
djevelens (
Lucifers) tjenere. Ordet engel kan i overført betydning i tillegg brukes om et uvanlig godt, hjelpsomt, tålmodig og elskelig menneske, gjerne ualminnelige omsorgsfulle kvinner eller snille barn
(fra WIKIPEDIA)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar